Travel and border information for Norway

Information in Norwegian / English

Ministerråd Lars Andersen på kontoret

En diplomats hverdag

Hvordan er det å være diplomat? Hvordan fungerer egentlig en ambassade? Det eksisterer mange misoppfatninger om ambassade- og diplomativirksomheten. Derfor bestemte vi oss for å intervjue ministerråd Lars Andersen om arbeidstilværelsen på ambassaden.

| Norges ambassade i KĂžbenhavn

Først og fremst, hvilke steder har du vært utplassert?

- Genève (WTO-delegasjonen), og ambassadene i Aten, Madrid, Juba og nå København.

Hvordan fungerer en ambassade?

- Det varierer ganske mye fra sted til sted, og type arbeidsoppgaver, men ambassadene har som regel samme grunnstruktur. Ambassaden ledes av en ambassadør, og har i tillegg et visst antall andre diplomater som er utsendt fra Norge og lokalt ansatte. En typisk norsk ambassade vil ha 3 utsendte og 5-10 lokalt ansatte. Ambassaden i København er noe større. I norsk utenrikstjeneste finnes det forresten ikke bare ambassader, men også faste delegasjoner til internasjonale organisasjoner, og generalkonsulater som ligger utenfor hovedstaden i et land og ofte jobber mer spesialisert med næringsliv og bistand til nordmenn.

Hvordan blir man diplomat?

- Det er flere måter å bli norsk diplomat på, men felles for dem alle er at man ansettes i Utenriksdepartementet, i hvert fall mens man er ute. Cirka 30% av UDs ansatte tas opp via aspirantkurset, som har opptak av ca. 12-16 aspiranter hvert år. Mange tilsettes også direkte i fagstillinger i UD som utlyses eksternt. I tillegg er det etter hvert mange diplomater som kalles spesialutsendinger, og som dekker et særlig fagområde, for eksempel justissektoren, landbruk, finans eller klima/miljø. Disse kommer ofte fra et av de andre fagdepartementene, som Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og så videre.

Hvorfor ville du bli diplomat?

- Etter at jeg hadde studert juss i Norge og i utlandet, jobbet jeg et par år i Luftfartsverket med internasjonale forhandlinger. Jeg syntes etter hvert det ble så spennende å jobbe med internasjonale spørsmål at jeg søkte aspirantkurset og kom inn der. For meg har det å jobbe for norske interesser i utlandet vært noe av det mest spennende jeg kunne tenke meg å drive med.

Ministerråd Lars Andersen med riksvåpenet
Riksvåpenet kan ikke omsettes og brukes av hvem som helst, men av og til kommer det på avveie. Ministerråd Lars Andersen var strålende fornøyd da en uheldig kjøper frivillig leverte inn skiltet.

Hva gjør egentlig en diplomat? Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?

- Det er veldig vanskelig å beskrive en typisk arbeidsdag på en ambassade, og det er variasjonen og at det hele tiden er uforutsigbare elementer som gjør denne jobben spennende. Men noen rutineoppgaver er det selvsagt i denne jobben også. Generelt kan man si at en diplomats oppgave er å forstå det landet man er stasjonert i, eventuelt den internasjonale organisasjonen man er tilknyttet, best mulig ut fra hva som er interessant sett fra Norge. Så skal man ivareta norske interesser overfor landets myndigheter og befolkning, bistå nordmenn i utlandet og norsk næringsliv, og rapportere om saker som er av interesse for norske myndigheter. En ambassade er også bindeleddet mellom den norske regjering og myndighetene i mottakerstaten, og bidrar til at kommunikasjonen mellom myndighetene blir forstått riktig og kommer frem til riktig sted. Besøk til og fra Norge er også en viktig del av dette.

Hvorfor er det dansk-norske forholdet viktig?

- Danmark er svært viktig for Norge, både økonomisk, kulturelt og politisk. Historisk har vi jo også vært den samme staten i flere hundre år, og vi regner hverandre som et broderfolk. Danmark er ofte sammen med andre nordiske land våre nærmeste allierte i internasjonale spørsmål, som for eksempel i Nordområdene, i Europa og i FN. Det er svært mange likheter mellom våre to land, men også forskjeller, og det er stor interesse i Danmark og Norge for å studere f.eks. erfaringer i det andre landet fra reformer i velferdssektoren, forsvaret, politiet mv, for å lære av dette. I tillegg er det et veldig nært folk-til-folk samarbeid og kontakt, som er så omfattede at ikke en gang ambassaden kan ha full oversikt, og det er jo bra for forbindelsene mellom Danmark og Norge.

Hva synes du er det beste med å være utplassert i Danmark?

- Det beste med å være utplassert i Danmark er å bli godt kjent med et land som har hatt så stor betydning for vårt eget land gjennom mange, mange år, og kunne bidra til å styrke det dansk-norske samarbeidet. Man oppdager samtidig at båndene mellom våre land er dypere, og forskjellene er større enn man kanskje kunne tro. Dessuten er Danmark og København et fantastisk godt sted å bo. Den gamle reklamesnutten «Det er deilig å være norsk i Danmark» er faktisk helt sann.

Er det mange misoppfatninger av diplomater? Har du opplevd noen?

- Å ja, den klassiske myten om at diplomaters liv består i å gå på mottakelser og spise kanapéer lever i beste velgående. Jeg har møtt den ofte hos venner og bekjente i Norge. Den myten blir jo jevnlig holdt liv i gjennom film og populærkultur, hvor det gis inntrykk av at diplomatlivet er svært så glamorøst. Sannheten er at å jobbe som diplomat innebærer å kunne jobbe veldig variert, og man må både kunne snakke med Kong Salomon og Jørgen Hattemaker. Livene ved norske utestasjoner er nok på mange måter først og fremst like andre liv hjemme i Norge, hvor balanse mellom arbeid og fritid, oppfølgning av barn i skole, tidsklemma og så videre er del av hverdagen.

Må man reise mye som diplomat?

- Det varierer veldig etter hva slags arbeidsoppgaver man har og hvor man er stasjonert. Her i København reiser vi ganske lite, og avstandene er normalt korte, bortsett fra at vi selvsagt også dekker Grønland og Færøyene. I disse dager reiser diplomater, som de fleste andre, svært lite på grunn av pandemien.

Er det stor forskjell i arbeidsoppgaver og hverdag avhengig av hvor man er utplassert?

- Ja, veldig. Det er fordi Norges interesser er svært forskjellige fra sted til sted. I Juba (Sør-Sudan), driver vi for eksempel veldig mye med bistand, humanitær støtte og fred- og forsoningsarbeid, og veldig lite med støtte til norsk næringsliv og norske borgere og kultursamarbeid. I København er det motsatt.

Hvordan har arbeidet vært i koronatider?

- Det har vært krevende, både fordi vi har hatt hendene fulle med å besvare tusenvis av henvendelser om innreiserestriksjoner og karantenebestemmelser for reiser mellom Danmark og Norge, og fordi mye av det vi hadde planlagt før pandemien ikke har latt seg gjennomføre. Men vi har også lært veldig mye av det, ikke minst om nye måter å jobbe på.

Tror du koronakrisen kommer til å påvirke diplomatarbeidet fremover?

- Ja, det gjør jeg. Jeg tror for det første koronakrisen kommer til å vedvare lenger enn det vi først håpet på, og det vil også endre permanent en del av de måtene vi har jobbet på. En positiv side ved dette, er at jeg tror vi får flere og mer fleksible måter å jobbe på, for eksempel gjennom videokonferanser og digital samhandling. Jeg tror også vi har blitt mer bevisste på de sårbarheter vi har i møter med denne type kriser.

Hva er det beste/verste med å være diplomat?

- Det beste med å være diplomat må være at det knapt finnes noe som en kjedelig dag, og at det hele tiden kommer nye typer utfordringer, kulturer og land man skal forholde seg til. Man møter også en drøss med spennende mennesker i dette arbeidet. Det mest utfordrende med diplomatlivet er hvordan den stadige forflytningen til nye steder påvirker familien og barna, og tilknytningen til Norge.

Ministerråd Lars Andersen med ambassadør Aud Kolberg på kunstutstilling
Ministerråd Lars Andersen med ambassadør Aud Kolberg (t.v.) på Chart utstilling ved Designmuseet i sommer.

For noen familier er det nesten bare positivt, mens for andre blir dette svært vanskelig, og mange befinner seg nok midt i mellom. Heldigvis er det langt lettere å ha kontakt med venner og familie i dag gjennom Skype, Facetime og lignende, men det er selvsagt ikke det samme. Jeg tror også ekstra mange diplomater nå kjenner at avstanden hjem er lang som følge av de mange innreiserestriksjonene og karantenepålegg under pandemien. Selv fra København oppleves en reise til Oslo som en stor utfordring i disse dager, hvor man skal gjennom 10 dagers karantene før man kan treffe venner og familie.



Intevjuet ble utført av Agnes Louise Helleberg og Andreas Zakariassen