Norsk Statsborgerskap

Du har tapt ditt norske statsborgerskap dersom du har fått annet statsborgerskap etter å ha søkt om det, eller uttrykkelig har samtykket til å få statsborgerskapet, for eksempel ved å levere melding.

 Dette gjelder også for barn under 18 år (statsborgerloven § 23). Ambassaden oppfordrer alle foreldre som vurderer å søke annet statsborgerskap for seg selv eller sine barn om å sette seg inn i lokal og norsk lovgivning.

Ble du norsk ved fødselen, kan du videre tape ditt norske statsborgerskap når du fyller 22 år. Du må melde fra til norske myndigheter og innlevere ditt norske pass dersom du ikke lenger er norsk borger. Mer informasjon om tap av norsk statsborgerskap finnes på utlendingsdirektoratet sine nettsider.

Endringer i Barnelova og Statsborgerloven.

Den 1. april ikraftsettes endringer i barnelova og statsborgerloven om foreldreskap og statsborgerskap for barn født i utlandet.

Endringene medfører at det ikke lenger er mulig å erklære farskap ved de honorære konsulatene og at erklæringer bare er mulig overfor utsendt utenrikstjenestemann. I tillegg åpner regelverket for utenriksstasjonenes adgang til å be om DNA-analyse av den som ønsker å erklære seg som far i forkant av en farskapserklæring. Dette omfatter saker når mor, barnet eller den som vil erklære seg som far ikke kan godtgjøre sin identitet. Det samme gjelder om det er grunn til å tro at det for å få norsk statsborgerskap til barnet er gitt uriktige opplysninger om hvem som er fra.

Endringene medfører også at norsk jurisdiksjon i farskapssaker begrenses noe. Farskapet skal ikke fastsettes i Norge dersom partene har nær tilknytting til en annen stat der de kan kreve fastsettelse av farskapssaken, og saken vil bli bedre opplyst i dette landet.

Det nye regelverket innebærer at Arbeids-og velferdsdirektoratet er klageinstans i saker der farskap ikke kan erklæres fordi DNA-analyse godtgjør at den som ønsker å erklære seg som far ikke kan være far, eller tilfeller der mannen som vil erklære seg som far avslår anmodning om DNA-analyse. Klager kan i tillegg rettes til Direktoratet i saker der norske myndigheter ikke har jurisdiksjon fordi partene har nær tilknytning til et annet land der de kan kreve farskapet fastsatt, og saken vil bli bedre opplyst og behandlet i dette landet.

For ytterligere informasjon se:

 https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2018-06-15-34

(Please see below for English translation )

On 1 April, amendments to the Children Act and the Citizenship Act on parentage and citizenship for children born outside Norway came into force.

Under the amended legislation, it is no longer possible to apply for a declaration of paternity at one of Norway’s honorary consulates; the application for a declaration of paternity must be made to a Foreign Service officer posted to a diplomatic or consular mission. Under the amended legislation, diplomatic and consular missions may request that the man claiming paternity takes a DNA test before issuing a declaration. This will apply in cases where the mother, child or the man claiming paternity are unable to prove their identity. It will also apply in cases where there are grounds to believe that incorrect information about the father has been given in order to gain Norwegian citizenship for the child.

In addition, Norway’s jurisdiction in paternity cases is reduced somewhat under the amended legislation. Paternity cannot be established in Norway if the parties concerned have close ties to another country where they can apply for a declaration of paternity and where better information is available.

Under the amended legislation, the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) is the appeal body in cases where paternity cannot be declared because a DNA test shows that the man claiming paternity cannot be the father, or in cases where the man claiming paternity refuses to take a DNA test. Appeals may also be sent to NAV in cases where the Norwegian authorities do not have jurisdiction because the parties have close ties to another country where they can apply for a declaration of paternity, and where better information is available and the case can be dealt more efficiently.

Dobbelt Statsborgerskap

Stortinget vedtok den 6. desember 2018 at alle som er eller ønsker å bli norske statsborgere skal kunne ha dobbelt statsborgerskap. Dette betyr at nordmenn kan beholde det norske statsborgerskapet sitt, selv om de blir statsborgere i et annet land. For utenlandske statsborgere vil det samme gjelde dersom de fyller vilkårene for norsk statsborgerskap. Det vil også bli mulig å få tilbake sitt norske statsborgerskap for personer som har mistet det norske etter de gamle reglene. Det vil ta minst ett år før de nye reglene begynner å gjelde.  I mellomtiden gjelde de gamle reglene om dobbelt statsborgerskap.

For øvrig er det  Utlendingsdirektoratet (UDI) som fagmyndighet på statsborgerskap i Norge, og som kan svare på regelverksspørsmål knyttet til statsborgerskap. Kontaktinformasjon til UDI finnes her. UDI har publisert en nyhetsartikkel om dobbelt statsborgerskap etter Stortingets vedtak (her).

(Please see below for English translation)

On 6 December 2018, the Storting (Norwegian parliament) adopted a resolution that entitles anyone who is, or wishes to become, a Norwegian citizen to dual citizenship. This means that Norwegians will be able to retain their Norwegian citizenship if they become citizens of another country. The same principle will apply to citizens of other countries if they satisfy the conditions for Norwegian citizenship. Those who have lost their Norwegian citizenship under the existing rules will be able to reclaim it. The new rules will not enter into force for at least a year. Until then, the existing rules regarding dual citizenship still apply.  

The Directorate of Immigration (UDI) is the central agency in the Norwegian immigration administration, and can answer questions about the citizenship rules. Here is the contact info for the UDI. The Directorate also published a news article on dual citizenship after the resolution was adopted by the Storting.