Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

veivalg.jpg

Regjeringen vil videreføre de lange linjer i norsk sikkerhetspolitikk, styrke europeisk samarbeid og øke innsatsen i Europas sørlige nabolag.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig. I en ny melding til Stortinget presenterer regjeringen hvilke veivalg Norge bør ta for å stå best mulig rustet til å møte utfordringene. Meldingen ble vedtatt i statsråd 21. april.

Lange linjer
Meldingen tar til orde for at Norge må styrke sine eksisterende sikkerhetspolitiske verktøy, gjennom et tett transatlantisk samarbeid, en fast og forutsigbar Russlandspolitikk og et sterkt engasjement for internasjonal orden.

Nato og den amerikanske sikkerhetsgarantien forblir ankerfestet for norsk sikkerhetspolitikk. Norge skal fortsette å bidra til omstilling i Nato slik at alliansens kollektive forsvar kan håndtere både gamle og nye utfordringer.

Et sterkt norsk forsvar er avgjørende. Langtidsplanen for forsvarssektoren, samfunnssikkerhetsmeldingen og Veivalg-meldingen utgjør regjeringens overordnete strategi for å håndtere sikkerhetsutfordringene Norge står overfor.

Det er i norsk interesse å videreføre en fast og forutsigbar politikk overfor Russland.  Naboskapet i nord innebærer at de to landene har betydelige felles interesser.

Endringene i det sikkerhetspolitiske landskapet understreker hvor viktig det er å bevare og videreutvikle internasjonale samarbeidsinstitusjoner. Norge skal ta sin del av ansvaret, blant annet gjennom å søke om formannskapet i OSSE i 2020 og plass i FNs sikkerhetsråd i 2021-2022.

Respekt for folkeretten og rettsstatsprinsipper er selve fundamentet for sikkerhet og frihet i Norge, resten av Europa og globalt. Det vil alltid være i norsk interesse å støtte opp under en forutsigbar og rettbasert internasjonal orden.

Nye veier
Dagens sikkerhetspolitiske situasjon krever samtidig at Norge går nye veier. En sentral konklusjon i meldingen er at Norge må bygge tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med europeiske allierte og de nordiske landene.

Det er i norsk interesse å samarbeide tett med EU og europeiske land på en rekke områder, blant annet sivil og militær krisehåndtering, yttergrensekontroll, politi -og etterretning og tiltak for antiradikalisering og integrering. 

Europa blir ikke stabilt og trygt uten at hele kontinentet får ta del i en fredelig og positiv utvikling. Derfor vil regjeringen at Norge skal yte betydelig støtte til reformer, økonomisk fremgang og tettere europeisk samarbeid for landene på Vest-Balkan og i de østlige deler av Europa.

Sør for Europa skaper krig, konflikt og svake statsstrukturer sikkerhetsutfordringer som i økende grad også berører Norge. Regjeringen tar til orde for å investere i norsk og europeisk sikkerhet gjennom å øke innsatsen i ustabile land og regioner nær Europas sørlige yttergrense.

Regjeringen vil iverksette en strategi for økt norsk engasjement i sårbare stater og regioner i Midtøsten, Nord-Afrika og Sahel. Norge skal så langt som mulig koordinere innsatsen med EU og FN. Ulike virkemidler skal ses i sammenheng, blant annet humanitær hjelp, langsiktig bistand, næringsutvikling, freds- og forsoningsdiplomati og ulike former for kapasitetsbygging og militære bidrag.

Bakgrunn
Regjeringen tok høsten 2015 initiativ til en gjennomgang av hele bredden i sikkerhetspolitikken, gjennom prosjektet ‘Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk’. I halvannet år har prosjektet lagt til rette for bred offentlig debatt om hovedlinjer i norsk sikkerhetspolitikk og samlet innspill fra fagmiljøer i inn- og utland. Arbeidet har munnet ut i meldingen som oppdaterer norsk politikk i møte med en mer alvorlig og uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon.

Endringene i det sikkerhetspolitiske landskapet er først og fremst knyttet til utviklingen i og rundt Europa. Russlands anneksjon av Krim våren 2014 og destabiliseringen av Øst-Ukraina har dreid Natos oppmerksomhet tilbake til kollektivt forsvar og vist betydningen av EU som sikkerhetspolitisk aktør. Samtidig har et belte av ustabilitet og svake stater utviklet seg langs Europas sørlige yttergrense. Det har gitt grobunn for voldelig ekstremisme både i regionen og i europeiske land. Det har også sendt millioner av mennesker på flukt og på søken etter et bedre liv.

Manglende samhold og samarbeid mellom europeiske land har tidvis svekket Europas kollektive handlekraft til å håndtere utfordringene. Globalt risikerer nye maktforhold å svekke oppslutningen om internasjonale normer og universelle menneskerettigheter. Staters evne og vilje til å nå sine mål gjennom konvensjonell militærmakt, skjulte operasjoner og samarbeid med ikke-statlige aktører har økt. Isolasjonisme og proteksjonisme er på frammarsj i flere land, og kan vanskeliggjøre forpliktende internasjonalt samarbeid og handel.

Mot dette bakteppet tar regjeringens nye utenriks- og sikkerhetspolitiske melding til Stortinget til orde for å satse mer på europeisk og nordisk samarbeid og øke innsatsen i Europas ustabile nabolag i sør. Samtidig videreføres de lange linjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk: et sterkt Nato; tett transatlantisk samarbeid; en aktiv nordområdepolitikk; og kraftfullt norsk engasjement for internasjonal orden, gjennom folkeretten, FN og andre internasjonale institusjoner. 

Veivalg-meldingen kompletterer regjeringens melding om globale sikkerhetsutfordringer, Langtidsplanen for forsvarssektoren og samfunnssikkerhetsmeldingen.