Informasjon til norsk næringsliv i Thailand

iMageWithFallbackAndMagik.jpg
Foto: Knut Bry.

Thailand er et mellominntektsland med en relativt velutviklet infrastruktur, en liberal og stort sett investeringsvennlig økonomisk politikk, og en sterk eksportsektor. Landets økonomi er Sørøst-Asias nest største, etter Indonesia.

Tjenestesektoren er den største sektoren i Thailand, og utgjør omtrent 52 prosent av landets BNP. Etter dette er industrisektoren klart størst med 40 prosent av BNP. Eksport av maskiner, elektronikk, bildeler, landbruksvarer og smykker utgjør mesteparten. USA og Kina er de største eksportmarkedene, med andeler på henholdsvis 11,2 og 11,1 prosent. Turisme står for ca. 10% av BNP, hvilket er større enn for noe annet land i Asia. Om lag 10 millioner kinesere besøkte Thailand i fjor. Totalt mottok Thailand ca. 32 millioner turister i fjor. Det var en stor økning fra året før. Myndighetenes mål er å øke turiststrømmen til Thailand til 35 millioner i 2017.    

Omtrent 40 prosent av arbeidsstokken i Thailand er sysselsatt i industrien. Samtidig jobber nesten 40 prosent av Thailands arbeidsstokk fortsatt i en relativt uproduktiv landbrukssektor, som bidrar med om lag åtte prosent av landets BNP. Thailand har inntil nylig vært regnet som verdens største riseksportør, og er verdens tredje største fiskeeksportør etter Kina og Norge. Tapioka, sukker og gummi er andre viktige landbruksprodukter.

Den offisielle arbeidsledigheten i Thailand er blant de aller laveste i verden og ligger på under én prosent. En viktig innsatsfaktor i Thailands økonomi de siste 20 årene har vært det store antallet migrantarbeidere fra de omkringliggende fattige landene Myanmar, Kambodsja og Laos. Anslagene varierer, men det befinner seg trolig mellom tre og fire millioner utenlandske migrantarbeidere i Thailand, hvorav over én million fortsatt er uregistrerte. De aller fleste jobber som ufaglærte innen landbruk, fiskeri, bygningsindustri, produksjon og tjenesteyting, og mange er ofre for ulovlig menneskehandel.

Verdensbanken oppgraderte Thailands økonomi i juli 2011 fra ”lower-middle income” til ”upper-middle income”. I sin karakteristikk peker Verdensbanken på at Thailand bortimot har doblet sin BNI det siste tiåret og betraktelig redusert landets fattigdom. Landet har lenge hatt en ansvarlig makroøkonomisk styring med streng budsjettdisiplin, lav offentlig gjeld og lav inflasjon. Verdensbanken råder samtidig landet til å styrke produktiviteten, ikke bare i industrien, men også innen landbruket og i tjenestesektoren, for å skape en bærekraftig vekst og unngå å havne i ”the middle income trap”. Større satsing på utdannelse, innovasjon og konkurranse vil være påkrevet, også for å motvirke den store inntektsforskjellen som utvikler seg i Thailand.

En annen viktig økonomisk utfordring i tiden fremover vil være å sørge for adekvat vekst i energiforsyn­ingen. Landet har betydelige olje- og gassreserver, men er likevel en netto importør av energi.

Bilaterale økonomiske forbindelser
Statens Pensjonsfond Utland (SPU) hadde ved inngangen til 2017 investert 27 milliarder kroner i thailandske foretak og finansinstitusjoner, hvilket er nest størst i ASEAN. Samhandelen mellom de to land var på 5 milliarder kroner i 2015 og økte til 5,7 milliarder i 2016. Norsk eksport til Thailand økte betydelig i 2016, særlig som en følge av stigende eksport av sjømat. Verdien av sjømateksporten ble fordoblet fra 0,5 milliarder til 1 milliard fra 2015 til 2016. Thailand er nå det største sjømatmarkedet i Sør-Øst Asia. Norsk-thailandsk samhandel i de senere år synes å ha vært relativt uberørt av politisk kaos, militærkupp og vanskelige internasjonale rammebetingelser. DTAC, Telenors partnerselskap, er Thailands nest største mobilselskap med om lag 28 millioner kunder, en markedsverdi på ca. 50 milliarder kroner og rundt 5000 ansatte. Også Yara, Jotun, Statoil og Wilhelmsen har tunge næringsinteresser i Thailand.

Thailand tok aldri stilling til hvordan man skulle forholde seg til det regionale, og USA-drevne, frihandelsinitiativet TPP (Trans Pacific Partnership). Valget i USA synes å ha gjort saken uaktuell. Fra 1. januar 2016 trådte ASEANs frihandelssone i kraft og Thailand deltar i forhandlinger med blant andre Kina, Japan og India om ytterligere en frihandelsavtale for regionen. 

Forhandlinger om frihandelsavtaler med EU og EFTA er stilt i bero etter militærkuppet i 2014. Derimot forhandler Thailand om nye frihandelsavtaler med viktige markeder som India og Tyrkia.

Japan står for halvparten av alle utenlandsinvesteringer i Thailand.  Kina og Japan er de to store internasjonale aktørene i thailandsk økonomi og synes å få styrket sin stilling under det nåværende militærstyret blant annet på grunn av vest-europeisk politisk boikott. Nær 40 % av alle utlendinger med arbeidstillatelse i Thailand er japanere og kinesere.

Bistand og tjenester for norsk næringsliv (Team Norway)
Ambassaden prioriterer å bistå norske selskaper ved behov i deres kontakt med stedlige myndigheter. Den støtter også opp om ulike fremstøt for bransjer eller enkeltbedrifter, bl.a. i nært samarbeid med Innovasjon Norge og Thai-Norwegian Chamber of Commerce (TNCC), hvor de fleste norske bedriftene er medlemmer. TNCCs årlige sjømatmiddag i ambassadørens residens er et populært nettverksarrangement som nyter god oppslutning fra det stedlige norske næringslivet.

Innovasjon Norge er den offisielle norske handelsrepresentasjonen i Thailand, og bistår norske bedrifter (i hovedsak SMB) i å finne nye markeder.

Thai-Norwegian Chamber of Commerce (TNCC) ble opprettet i 1996 og er en nettverks- og interesseorganisasjon med omtrent 90 medlemsbedrifter med tilknytning til Norge og Thailand. TNCC er medlem av Joint Foreign Chambers of Commerce in Thailand. Flere av de norske bedriftene er representert i The European ASEAN Business Centre in Thailand.

Thailand har gjennom sitt Board of Investment (BoI) etablert et effektivt støtteapparat (one-stop-shop) for utenlandske selskaper som ønsker å investere i landet. BoI gir både praktisk assistanse (visum/arbeidstillatelse) og økonomiske insentiver (skattelette i opp til 8 år).

Rammebetingelser for næringslivet
Ifølge WEFs Global Competitiveness Index 2014-15 er Thailand verdens 31. mest konkurransedyktige land (av 144), men tendensen de senere årene peker i nedadgående retning. Landet rangerer spesielt dårlig mht. ivaretagelse av materielle og immaterielle eiendomsrettigheter, tillit til politikere og maktapparat, terrorisme (knyttet til konflikten i Sør-Thailand), helse (forekomst av HIV/AIDS, tuberkulose, malaria) og bredbåndspenetrasjon.

De mest problematiske faktorene som har innvirkning på forretningsdrift i Thailand er, ifølge WEF, den relativt ustabile politiske situasjonen, korrupsjon (landet ligger på 102. plass av 177 land på Transparency Internationals 2013 Corruption Perceptions Index), offentlig byråkrati og en relativt lavt utdannet arbeidsstokk. På Verdensbankens Ease of Doing Business-ranking for 2016 Thailand på 46. plass av 189, ned fra 26. plass i 2014.

I 2011 besluttet Thailands regjering å heve den nasjonale minstelønnen til 300 THB (ca. 60 NOK) fra 1.1.2013, bl.a. for å styrke den innenlandske kjøpekraften og minske økonomiens eksportavhengighet. Siden har minstelønnen blitt endret og differensiert mellom regioner, og varierer nå mellom 300 og 310 THB, med siste endring 1. januar 2017.

En konsekvens av minstelønnen kan være at flere bedrifter, særlig i den arbeidsintensive tekstilindustrien, i større grad henter arbeidskraft fra den uformelle sektoren, gjerne migrantarbeidere fra fattigere naboland, eventuelt relokaliserer produksjonen til disse landene. For å lette bedriftenes økonomiske byrde i forbindelse med økningen av minstelønnssatsen vil regjeringen senke selskapsskatten fra 30 % til 20 % frem mot 2014.

Næringslivets samfunnsansvar (CSR)
Se egen artikkel her.

Praktiske utfordringer for norsk næringsliv

  • Visum og arbeidstillatelse – spesielt for mindre bedrifter.
  • Byråkrati – spesielt i tilknytning til skatte- og tollspørsmål.
  • Korrupsjon og «klientisme», som skaper ekstra hindre for norske bedrifter med etiske standarder i så måte.

Et utvalg større norske bedrifter i Thailand
Aibel

AquaFence AS

Carbon Reduction Technologies AS

Det Norske Veritas (Thailand) Co., Ltd.

Eltek Power

Hjellegjerde Asia Co., Ltd.

Jotun Thailand Limited

Normeca AS

Telenor Asia (ROH) Ltd.

Yara

Vizrt

Wallenius Wilhelmsen

WebOn (Thailand) Limited