Næringslivets samfunnsansvar – Tanzania

Tanzania har hatt høy økonomisk vekst det siste tiåret. Bedrifters samfunnsansvar er et viktig verktøy for å sikre at veksten gir langsiktige positive resultater for landet. Norske bedrifter i Tanzania har et selvstendig ansvar for å respektere menneskerettigheter, miljø, arbeidstakernes rettigheter og anti-korrupsjon. Ambassaden prioriterer arbeidet med å fremme bedriftenes samfunnsansvar, og bistår norske bedrifter på dette området.

Internasjonale retningslinjer

Flere internasjonale retningslinjer oppfordrer næringslivet til å utøve sitt samfunnsansvar. De viktigste initiativene er OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs Global Compact. KOMpakt er regjeringens konsultasjonsorgan for næringslivets samfunnsansvar. Handlingsplanen «Næringsliv og menneskerettigheter» skal gjøre det enklere for næringslivet å ta i bruk FNs veiledende prinsipper, som både OECD og Global Compact viser til.

Situasjonen i Tanzania

Interessen fra norske bedrifter for Tanzania har økt over den siste ti-års perioden, men forretningsklimaet har også blitt mer krevende de siste par årene. Myndighetene oppfordrer til private investeringer. Det har over tid blitt mer nasjonalt fokus på bedriftenes samfunnsansvar. FNs Global Compact har åpnet en egen avdeling i Tanzania for å følge opp nasjonale og internasjonale selskapers etterlevelse av FNs retningslinjer.

Det gjenstår flere utfordringer rundt utøvelsen av samfunnsansvaret og rammevilkår i Tanzania. Verdensbankens Ease of Doing Business Index 2018 rangerte Tanzania på 137. plass av 190 land, mye grunnet manglende forutsigbarhet og handlekraft i forhold til håndteringen av korrupsjon, landrettigheter, juridisk lovverk, infrastruktur, m.m. Utfordrende rammevilkår og manglende ansvar fra enkelte bedrifter øker forekomsten av korrupsjon, brudd på arbeidsrettigheter og miljøkriminalitet.

For bedrifter som er sitt ansvar bevisst, kan det videre være vanskelig å få tilgang til pålitelig informasjon om samfunnshensyn. Håndhevelse av lovverk og sanksjoner ved eventuelle brudd er svakt. Kapasitet og kunnskap blant private og offentlige aktører rundt samfunnsansvar kan variere.

Norske selskaper bør notere seg følgende:

  • Menneskerettigheter: Tanzania er part til de fleste menneskerettighetskonvensjoner, men det er enkelte unntak, som for eksempel ILO konvensjon 169 om urfolks rettigheter. Rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner slår fast at det forekommer diskriminering mot barn og kvinner samt personer med albinisme og seksuelle minoriteter. Tanzania var i 2016 gjenstand for FNs Universal Periodic Review (UPR) av menneskerettighetssituasjonen i Tanzania. Anbefalingene til Tanzania var særlig konsentrert om ratifisering av internasjonale konvensjoner og bekjempelse av kvinnelig omskjæring. Videre fokuserte anbefalingene på diskriminering av og vold mot kvinner, barn og personer med albinisme samt tiltak for å sikre ytringsfriheten og øke minstealder for ekteskap.

    Norge hadde en anbefaling som ble akseptert, mens fem anbefalinger ble kun notert:

    1. Bekjemper vold mot kvinner og barn, og utrydder skadelige praksiser som kvinnelig omskjæring og drap av kvinner anklaget for hekseri (akseptert).
    2. Implementerer bestemmelsene i Den afrikanske unions Maputo-protokoll i nasjonal lovgivning, inkludert kvinners rett til medisinsk abort (notert).
    3. Vedtar en ikke-diskriminerende lov på arv og landrettigheter (notert).
    4. Ratifiserer den andre tilleggsprotokollen til konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (OP2-ICCPR) om avskaffelse av dødsstraff (notert).
    5. Bekjemper straffrihet for forbrytelser mot seksuelle minoriteter, sikrer opprettholdelse av deres forsamlingsfrihet, og sikrer tilgang på helse- og juridiske tjenester (notert).
    6. Ratifiserer ILO-konvensjon nr. 169 (notert).
  • Landrettigheter: Tanzania har et omfattende lovverk hva gjelder landrettigheter, men det er store uregelmessigheter i håndhevingen. Utenlandske selskaper kan oppnå bruksrettigheter til land i 99 år gjennom leasing-avtaler med Tanzania Investment Centre, men kan ikke eie land i Tanzania. Bruk og eierskap av land er kilde til mange konflikter, særlig som følge av uklarheter rundt eierskap, illegitime oppkjøp og utkastelse av beboere. Ofte er konfliktene knyttet til utenlandske investeringer. Svakt vern av landrettigheter kan resultere i negative konsekvenser for menneskerettigheter som respekt for hjem og familieliv, rett til tilstrekkelig mat, bolig og livskvalitet, rett til arbeid og å ikke fratas sitt levebrød, samt urfolks rettigheter.
  • Arbeidslivet: Tanzania har ratifisert alle de åtte ILO konvensjonene angående arbeidsrett. Samtidig står fagforeningene svakt. Barnearbeid praktiseres fortsatt. Tanzania og Zanzibar har ikke den samme arbeidslovningen, og lovgivningen er kjent for å ikke prioritere arbeidsgivers rettigheter. En hovedutfordring er at flertallet av befolkningen ikke deltar i den formelle delen av arbeidslivet. Mangel på eller utilstrekkelig utforming av arbeidskontrakter, lave helse-miljø-sikkerhet-standarder, samt unnlatelse av å betale skatt-, pensjon- og trygdeavgifter er også betydelige utfordringer. NHO har gjennom flere år hatt et samarbeid med Association of Tanzanian Employers (ATE) for å styrke lokale arbeidsgiverorganisasjoner, bedre vilkår for næringsliv og organisert arbeidsliv.
  • Korrupsjon og offentlig innsyn: Bestikkelser og korrupsjon er et omfattende problem i Tanzania. Tanzania har ratifisert «UN Convention Against Corruption» og er blant annet del av Extractive Industries Transparency Initative. Prevention and Combating of Corruption Bureau (PCCB) er det statlige organet med hovedansvar for korrupsjonsbekjempelse. I 2017 kom landet likevel på 103. plass av 180 land på Transparency International sitt korrupsjonsbarometer. Manglende kapasitet og rutiner i offentlig sektor, begrensinger på offentlig adgang til dokumenter og avtaler, samt uklarhet rundt lovverk og reguleringer bidrar til usikkerhet som øker korrupsjonsrisikoen. President Magufuli har siden han tiltrådte i november 2015 lagt betydelig vekt på å bekjempe korrupsjon.
  • Diskriminering basert på etnisitet og kjønn: Seksuell trakassering på arbeidsplassen samt lønnsmessig diskriminering av kvinner er problemer i arbeidslivet. Fra lokale media og sivilsamfunn kommer det med jevne mellomrom påstander om at internasjonale selskaper diskriminerer tanzanianske arbeidstakere til fordel for utlendinger. Internasjonale selskaper kan imidlertid oppleve at det kan være vanskeligheter med å finne rett type kvalifikasjoner lokalt.
  • Miljøhensyn: Tanzania har ratifisert de viktigste miljøkonvensjonene (f.eks. klimakonvensjonen, bio- og mangfoldskonvensjonen, og forørkningskonvensjonen). Ansvaret for å følge opp disse forpliktelsene ligger hos Visepresidentens kontor og direktoratet National Environmental Management Council (NEMC). Sistnevnte foretar også Environmental Impact Analysis ved større prosjekter. I praksis er det likevel utfordrende å få gode data til miljøanalyser. Oppfølgingen av miljøkriminalitet er svak, og større selskaper følges nøyere opp enn små.

Norske selskapers forpliktelser i Tanzania

Spesielt i land hvor håndhevelsen av regler og hensyn til menneskerettigheter, arbeidsforhold, korrupsjon og miljø er svakere enn i Norge, forventes det at norske selskaper er sitt samfunnsansvar bevisst og:

  • Følger lover og regler i landet.
  • Gjør seg kjent med og benytter FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
  • Respekterer menneskerettigheter i alt sitt arbeid og ikke diskriminerer grupper i arbeidslivet.
  • Følger ILOs retningslinjer for god arbeidspraksis, inklusive rett til organisering, gode arbeidsforhold og tiltak mot barnearbeid.
  • Tar hensyn til miljø i sitt virke og støtter opp om bærekraftig utvikling.
  • Tar aktiv avstand fra alle former for korrupsjon.
  • Utviser så mye åpenhet og transparens om selskapet og pengeoverføringer som mulig.

Ambassadens arbeid

Ambassaden i Tanzania og Innovasjon Norges Øst-Afrika-kontor i Nairobi har et særlig fokus på bedrifters samfunnsansvar i dialogen med næringslivet, og kan bistå på dette feltet. Menneskerettigheter, miljø, korrupsjon og arbeidsliv er også tema på nettverkstreffene som arrangeres for norske bedrifter i Tanzania. I ambassadens øvrige arbeid støttes også Riksrevisoren, Finansdepartementet, Skattedirektoratet og ulike menneskerettighets-organisasjoner fra sivilsamfunnet, som bidrar til økt fokus på samfunnsansvar.

Kontaktpunkt ved ambassaden: Karen-Emilie Asla: karen-emilie.asla@mfa.no

Relevante lenker til mer informasjon:

Skrevet av Kaja Tvedten Jorem, Johanne Walthinsen og Gyda Prestvik
Godkjent av Trygve Bendiksby