Muligheter for norsk næringsliv i Saudi-Arabia. En kortfattet oversikt

Saudi-Arabia er den største økonomien blant de arabiske landene og den 19. største økonomien i verden. Landet er avhengig av sine enorme oljeinntekter, men satser mer og mer på å diversifisere økonomien for å redusere oljeavhengigheten. Saudiske myndigheter investerer derfor store summer i blant annet helse, teknologi/innovasjon, fornybar energi, kultur/underholdning, turisme og sunnere matvarer for at landets økonomi skal få flere bein å stå på. For å kunne utvikle nye sektorer er landet avhengig av utenlandsk kompetanse, utenlandske investeringer, inklusive tjenester og produkter som også norsk næringsliv kan tilby.

Merk: Det skjer store endringer i saudisk økonomi. Vi vil derfor anbefale alle lesere om å skaffe seg en oppdatert oversikt fra f.eks. Verdensbanken, IMF, OECD, CIA eller informasjonstjenester som The Economist Intelligence Unit og andre.

I april 2016 lanserte daværende visekronprins Mohammed bin Salman (MbS) masterplanen Vision 2030, som omfatter store økonomiske, sosiale og kulturelle reformer. Gjennom reformene ønsker MbS å diversifisere og privatisere landets økonomi og gjøre landet mindre oljeavhengig. Saudiske myndigheter investerer derfor i et mangfold av sektorer; fornybar energi, gruvedrift/mineraler, petrokjemi, helsetjenester, IT, finansielle tjenester, transport, akvakultur, samt kultur, underholdning og turisme. Forretnings- og investeringsklimaet i landet skal forbedres og Saudi-Arabia arbeider i økende grad for å bli et samlingspunkt for globale investeringer og handel.

Saudi-Arabia er medlem av tollunionen Gulf Cooperation Council (GCC) som omfatter alle landene på den arabiske halvøy, med unntak av Jemen. 1. juli 2014 trådde en frihandelsavtale i kraft mellom EFTA og GCC. Denne avtalen fjerner toll på 99% av alle industrivarer og gir like vilkår ved offentlige anbudskonkurranser. Samtidig sikrer den bedre betingelser for handel med tjenester enn hva WTO gjør. Som følge av dette har Norge oppnådd bedre rettigheter ved handel med Saudi-Arabia enn det EU-landene har. Norske bedrifter har dermed et konkurransefortrinn i Saudi-Arabia.

Petroleum 
Petroleumssektoren er svært viktig for Saudi-Arabia og landets økonomiske utvikling beveger seg i takt med oljeprisen. Landet har tidligere primært eksportert råolje. For å øke verdiskapningen i landet har myndighetene de siste årene satset mer på nedstrøms oljeindustri. Petrokjemiindustrien har dermed vokst mye og det delvis statlig eide Saudi Basic Industries Corporation (SABIC) har blitt et av verdens største petrokjemiske selskaper.

I tillegg til diversifiseringen av økonomien, fortsetter Saudi-Arabia å utvikle olje- og gassektoren. Den kanskje største utfordringen for landet er at økt innenlands energiforbruk reduserer oljeeksporten. Håpet er at enhanced oil recovery (EOR) skal bidra til å få mer ut av alle de eksisterende oljefelt. Det saudiske oljemarkedet er derfor fortsatt interessant for norske bedrifter ved at det satses mye på økt og mer effektiv oljeutvinning, og fordi det statlige saudiske oljeselskapet Saudi Aramco har vist interesse for norsk teknologi og kunnskap for nettopp å videreutvikle landets oljeproduksjon. Saudi Aramco ønsker også å øke landets gassproduksjon for å dekke landets økte energietterspørsel.

Fisk og sjømat
Et relativt nytt og voksende marked i Saudi-Arabia er sjømatmarkedet. Landet har en ung, stor befolkning som ønsker å spise sunnere mat. Myndighetenes fokus på sunn mat har også økt og en stadig mer kvalitetsbevisst befolkning gjør at norsk sjømat er stadig mer etterspurt. Mulighetene for økt fiskeeksport er gode. Saudi-Arabia satser samtidig på selv å investere i fiskeoppdrettsanlegg for å dekke noe mer av etterspørselen. Landet har lange kystlinjer i både øst og vest, og spesielt Rødehavet er godt egnet for utvikling av akvakultur. Målet er å øke produksjonen av fisk, som lå på rundt 55 000 tonn i 2017, til 600 000 tonn innen 2030. På mellomlang sikt vil det derfor være store muligheter for norsk fiskeoppdrettsteknologi i landet.

Myndighetene ønsker også å utnytte enda bedre landets geografiske posisjon, som bindeledd mellom tre kontinenter, ved å gjøre Saudi-Arabia til et knutepunkt for global handel. Saudi-Arabia satser derfor på å styrke sin rolle i den maritime transportindustrien. Det bygges f.eks. et meget stort skipsverft og havneanlegg i Ras al-Khair ved Den persiske gulf.

Fornybar energi
Saudi-Arabia har gjennom Vision 2030 svært ambisiøse planer også om å øke produksjonen av fornybar energi. Det antas at det lokale behovet for energi vil tredobles innen 2030. Den økende etterspørselen av energi skal etter planen dekkes av gass, kjernekraft og fornybar energi. Målet er at landet innen 2023 skal produsere 9,5 GW, dvs. 10 % av sitt energibehov, gjennom fornybare kilder. I første omgang skal det satses på solenergi og vindenergi. Ettersom all energi fram til ganske nylig kom fra olje og gass, har landet begrenset med kunnskap og erfaringer fra å bygge ut og drifte fornybare energikilder i stor skala. Saudi-Arabia har imidlertid penger og vilje til store investeringer. Dette feltet kan med andre ord gi store muligheter for norske selskaper innen f.eks. sol- og vindenergi.

Teknologi og informasjonsteknologi
Som del av arbeidet med å diversifisere økonomien, satser Saudi-Arabia stort på innovasjon og teknologi, innenfor nær sagt alle næringer. Landets statlige investeringsfond (PIF) har investert store summer i internasjonale teknologiske selskaper og fond. Det bygges store prestisjeprosjekter, f.eks. området kalt NEOM nordvest i landet, en futuristisk by som skal bli et regionalt knutepunkt for innovasjon, kunstig intelligens og annen industriell utvikling. Digitale tjenester og teknologi vil spille en sentral rolle i å gjøre området også til en attraktiv kommersiell destinasjon.

Saudiere er storforbrukere av kommunikasjonsteknologi. Ifølge tall fra Verdensbanken brukte hele 80% av saudiere internett i 2017, en andel som forventes å øke til 90% innen 2021. Den økonomiske og industrielle utviklingen i landet forutsetter også omfattende utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske tjenester og infrastruktur. Saudi-Arabia ønsker å bli et ledende land når det kommer til 5G-nett. Det er derfor store muligheter i landet på mange områder for utenlandske selskaper innen telekommunikasjon.

Helse 
Som en del av den økonomiske framgangen i landet forøvrig har også helsesektoren i Saudi-Arabia opplevd stor vekst. Budsjettet til helsedepartementet ble for eksempel tredoblet fra 2007 til 2017. Å forbedre standarden og effektiviteten i helsesystemet er også en del av Vision 2030, og de store investeringene i helsesektoren forventes bare å fortsette i årene som kommer. Siden det produseres lite medisiner og utstyr i Saudi-Arabia er landet svært avhengig av import fra utlandet for å få den kvaliteten på helsesektoren man ønsker. Helse- og velferdstjenester er et område hvor Saudi-Arabia ønsker å trekke til seg mer utenlandske investeringer.

Hvordan gjøre forretninger i Saudi-Arabia? Noen stikkord og noen nyttige lenker

Det er gode muligheter i en rekke sektorer for norske selskaper som ønsker gjøre forretninger eller å etablere seg i Saudi-Arabia, men man må, her som ellers, ta høyde for at etablering i markedet er ressurskrevende. Grundig forarbeid er nødvendig. Nedenfor er en kort oversikt over nyttige lenker med informasjon om blant annet prosedyrer for selskapsetablering og relevante regelverk:

Alle etableringsformer i Saudi-Arabia krever en investeringslinsens fra Saudi Arabian General Investment Authority (SAGIA). For fullstendig informasjon om hvordan å registrere en bedrift i landet, se deres nettsider. SAGIA er også ansvarlig for å gjøre investeringsklimaet i Saudi Arabia bedre generelt sett, samt å tilby ulike tjenester til investorer. Se også deres informasjonsbrosjyre om å gjøre forretninger i Saudi-Arabia. Norges ambassade i Riyadh har mange kontaktpersoner i SAGIA og kan bistå norske bedrifter med å finne fram til rett person.

Informasjon om skatteregler i Saudi-Arabia finnes på nettsidene til General Authority of Zakat and Tax. På nettsidene til Saudi Customs finner du informasjon om importprosedyrer til Saudi-Arabia. For mange produkter har Saudi Standards Metrology and Quality Organization (SASO) etablert konkrete standarder. Besøk deres hjemmeside her. Se også nettstedet til det saudiske ‘mattilsynet’: https://www.sfda.gov.sa/en/Pages/default.aspx . Informasjon om immaterielle rettigheter i Saudi-Arabia finnes på nettsidene til World Intellectual Property Organization. Se ellers også nettsidene til Ministry of Commerce and Investment og Ministry of Finance.  

Utenom nettsidene til de ulike saudiske departementene og institusjonene finnes det også mange andre gode rapporter, råd og oversikter over handel, investeringer og etablering i landet. Se for eksempel rapportene «Doing Business in Saudi Arabia» til blant annet Baker McKenzie, Deloitte og PwC, for bare å nevne noen få. Amerikanske International Trade Department har også en god og oppdatert oversikt på deres nettportal Export.gov. WTO utarbeider ellers jevnlig «Trade Policy Reviews», siste om Saudi-Arabia fra 2016. Ellers er det mye nyttig informasjon å hente hos f.eks. The Economist Intelligence Unit og mange lignende kilder: http://country.eiu.com/Saudi%20Arabia/

Praktiske og kulturelle aspekter

Den alminnelige kontortiden for både offentlig og privat virksomhet kan variere fra sektor til sektor. I statlig sektor er det vanlig å ha en sammenhengende arbeidsdag, mens i privat sektor er det vanlig at arbeidsdagen er delt inn i to økter, en på formiddagen og en på ettermiddagen eller kvelden. Saudisk helg er fredag og lørdag. Alle butikker og kontorer stenger fire ganger om dagen for bønn og bønnetidene varierer etter hvilken by man er i. Se for eksempel bønnetider i Riyadh her (Muslim Pro har også en gratis mobil-applikasjon). I noen typer virksomhet ser vi nå at det ikke stenges fullstendig under bønnetidene. Under Ramadan er åpningstidene redusert og mange forretninger er kun åpne på kveldstid. De saudiske offentlige høytidene følger den islamske kalenderen og vil derfor forskyve seg fra år til år i forhold til den gregorianske kalenderen. En oversikt over saudiske offentlige høytider finner du her.

Selv om Saudi-Arabia er et relativt moderne land som har adoptert flere vestlige forretningsskikker, er det fremdeles store kulturelle forskjeller mellom Norge og Saudi-Arabia. Saudisk næringsliv er svært nettverksbasert og forretningsforhold bygges i stor grad på tillit og personlige relasjoner, noe som tar tid å bygge opp. Forretningsmøter kan ofte omfatte mye tid brukt på utveksling av høfligheter, og det kan ta flere besøk før et forretningsforhold etableres.

Saudisk kleskode er ganske konservativ både for menn og kvinner. Menn bør bruke dress/jakke og slips i forretningsmøter. Det forventes at kvinner er helt tildekket, med unntak av hode, hender og føtter, dvs. i offentligheten må kvinner være ikledd en abaya (løs, heldekkende kappe) til enhver tid. Den behøver ikke være svart, selv om de fleste saudiere bruker mørke farger. Det er ikke påbudt for utenlandske, ikke-muslimske kvinner å bruke hijab/hodesjal (slik det er i Iran).

Saudi-Arabia har en streng segregering av kjønn, og de fleste restauranter er delt inn i seksjoner for menn («single section») eller for familier og kvinner («family section»). Utenlandske grupper bestående av begge kjønn som ikke er familie med hverandre, kan stort sett sitte i «familieseksjonen» uten problemer. Vi ser nå at reglene knyttet til kjønnssegregering på arbeidsplasser og ellers i offentlige rom er under sakte, gradvis endring.

Den norske ambassaden i Riyadh og Innovasjon Norge i Dubai
Norske bedrifter som driver handel med Saudi-Arabia, som sonderer muligheter, eller som vurderer å etablere seg i Saudi-Arabia, må gjerne ta kontakt med ambassaden for å få råd, informasjon eller assistanse, på epost: [email protected] . Ambassaden kan informere om saudisk økonomi, kultur- og markedsforhold, forretningsskikker, samt om hvordan forholde seg til myndighetene. I en del tilfeller kan ambassaden også fungere som døråpner. Ambassaden har også et stort nettverk innen visse sektorer som vi gjerne deler med norsk næringsliv.

Innovasjon Norge sitt nylige reetablerte kontor i Dubai dekker også Saudi-Arabia og vil være behjelpelige for norske bedrifter som f.eks. ønsker bistand til markedsanalyse, representasjon eller etablering i landet. Kontakt Innovasjon Norge på e-post: [email protected].

Ambassaden samarbeider tett med Innovasjon Norge, og med Norges Sjømatråd og NORWEP, som begge har folk som arbeider med markedene og mulighetene i Saudi-Arabia og Gulfen.

 

Selskaper som ønsker å etablere seg i Saudi-Arabia kan også kontakte Saudi Arabia General Investment Authority (SAGIA) direkte, som nevnt ovenfor.

Noen nøkkeltall, pr. oktober 2018

SAUDISK ØKONOMI

BNP: USD 654 mrd. (2015) → USD 645 mrd. (2016) → USD 684 mrd. (2017)

Valutareserver: USD 510 mrd. (august 2018)

Arbeidsledighet: 6,1% (første kvartal 2018)

Rentenivå: 2,75% (siden september 2018)

Inflasjon: 2,2% (august 2018)

Statsgjeld som andel av BNP: 5,8% (2015) → 13,1% (2016) → 17,2% (2017)

 

INTERNASJONALE ORGANISASJONER

WTO: Medlem av Verdens handelsorganisasjon siden 2005.

OPEC: Grunnleggende medlem (1960) av organisasjonen av oljeeksporterende land.

G-20: Grunnleggende medlem (1999) av gruppen for verdens tjue største økonomier.

GCC: Grunnleggende medlem (1981) av Gulfens samarbeidsråd (Gulf Cooperation Council).

Er også medlem av IMF, Verdensbanken, Den arabiske liga, mv.

 

SAUDISK HANDEL

Eksportpartnere (2017): Japan (12,1%), Kina (11,7%), Sør-Korea (8,9%)

Eksportvarer (2017): Totalverdi USD 221,8 mrd. Mineralske produkter (76,9%), plast- og gummiprodukter (7,7%), kjemiske produkter (6,3%).

Importpartnere (2017): Kina (15,3%), USA (13,5%), FAE (6,5%).

Importvarer (2017): Totalverdi USD 134,5 mrd. Maskiner og elektrisk utstyr (23%), kjøretøy (15,7%).

 

HANDEL MELLOM NORGE OG SAUDI-ARABIA

Eksport fra Norge til Saudi-Arabia: NOK 1,093 mrd. (2017). Diverse industriprodukter, raffinerte petroleumsprodukter, fiskeprodukter, medisiner.

Import fra Saudi-Arabia til Norge: NOK 279 mill. (2017). I hovedsak kjemiske produkter, bearbeidde varer og maskineri til tungindustri.

 

STATENS PENSJONSFOND UTLAND – INVESTERINGER I SAUDI-ARABIA

Totalsum investeringer (oktober 2018): NOK 6,9 mrd. fordelt på 42 selskaper.

De fleste investeringene er i finansinstitusjoner, herunder forsikringsselskaper og banker. Den største enkeltinvesteringen er i finansselskapet Al Rajhi Bank med NOK 1,2 mrd. SPU er også aktiv i forbrukertjenester, herunder transportselskaper og restaurantkjeder, samt basismaterialer deriblant petrokjemisk industri. Fondet vurderer å øke sine investeringer i Saudi-Arabia etter at landet blir fullt ut inkludert i fondets referanseindekser. For mer informasjon: https://www.nbim.no/