Travel and border information for Norway

Information in Norwegian / English

Joy Tech farm

Det etiopiske markedet

Etiopia ligger strategisk til på Afrikas Horn, og grenser til Eritrea, Somalia, Kenya, Sør-Sudan, Sudan og Djibouti, med nærhet til Midtøsten. Etiopia har ingen havgrenser, og havnen i Djibouti brukes som hovedhavn for etiopisk import og eksport. Etiopia har en stor befolkning på rundt 102 millioner, som gjør landet til det nest mest folkerike landet i Afrika etter Nigeria. Etiopia har en av de raskest voksende økonomiene i regionen, med gjennomsnittlig 10,3 prosent årlig fra 2005/6 til 2015/16, sammenliknet med et regionalt gjennomsnitt på 5,4 prosent. Etiopia sikter på å bli mellominntektsland innen 2025.

Aktuelle sektorer for norsk næringsliv

Den norske regjeringen prioriterer å stimulere til investeringer i fornybar energiproduksjon i utviklingsland, noe som gjør Etiopia til et meget aktuelt land for samspill.

Etiopias energipotensiale er kontinentets nest største, med rikelige lavkarbon, lavkostnad og fornybare ressurser. Energipotensialet beregnes til å kunne dekke Etiopia og Øst-Afrika for øvrig, med vannkraftreserver beregnet til 45 GW, geotermiske reserver til 7 GW og vindkraftreserver til 1,35 GW. Det finnes også et stort potensiale for produksjon av solenergi, og tre prosent av Etiopias BNP går til investeringer i denne sektoren. Etiopia har ambisiøse planer for fremtidig eksport av energi til naboland, og tar sikte på å etablere seg som en hjørnestein i det regionale energimarkedet East Africa Power Pool (EAPP). Eksport av omkring 200 MW til Djibouti og Sudan er allerede igangsatt, og målet er å starte eksport til Kenya, Sør-Sudan og Tanzania innen utløpet av GTP II-perioden (2015/16-2019/20).

Etiopia har et av kontinentets største fornybare kraftpotensialer (beregnet til ca. 60 000 MW), men kun fem prosent av dette er p.t. utnyttet. Verdensbanken estimerer at Etiopia har mulighet til å bli en av Afrikas største krafteksportører med et teoretisk årlig eksportpotensiale på 26 Twh uten å inkludere geotermisk basert kraft. Utbygging av overføringsledninger til naboland er høyt prioritert, og eksport er påbegynt til Djibouti og Sudan.

Norges sterke fokus på samarbeid innen vannkraftutbygging/ ren energi verdsettes høyt i Etiopia. Dette gir gode muligheter for samspill mellom norske aktører og det etiopiske energimiljøet.

Ambassaden har de siste årene satset på å styrke dette samarbeidet gjennom å engasjere norske energieksperter og innehavere av spesiell vannkraftteknologi til leveranser og utbyggingskontrakter. Energiproduksjon i Etiopia var inntil en lovendring i november 2013 lukket for private investorer. Bakgrunnen for liberaliseringen er blant annet utfordringer med å finansiere de enorme kraftprosjektene som er i gang. Private aktører har nå mulighet til å investere i blant annet generering, distribusjon og salg av elektrisitet. Med omfattende planer om å eksportere kraft til naboland, kan dette føre til spennende muligheter. 

Andre sektorer som er prioritert av etiopiske myndigheter og kan være aktuelle for norske investorer er:

  • Landbruk
  • Industrisektoren (tekstil og lær)
  • Helsetjenester
  • Turisme

Utfordringer ved å drive forretninger i Etiopia

Det er lite utviklet infrastruktur i Etiopia, og kvaliteten er lav. Det er høye kostnader knyttet til logistikk, inkludert transport fra Addis Abeba til havnen i Djibouti. Det er også mangel på forex, og tidvis forsinkelser i tilgang til utenlandsk valuta (opptil flere måneder), og det kan ta opptil 75 dager å klarere import. Industrisektoren er liten og avhengig av import, og sårbar grunnet mangelen på utenlandsk valuta. Etiopia er rangert som 107 av 180 land på Korrupsjonsindeksen. Man ser korrupsjon i myndighetsapparatet, i skatteinnsamlig, tollklarering og landadministrasjon. I 2015 kunngjorde myndighetene en utvidelse av korrupsjonslovgivning for å gjøre det føderale politiet i stand til å etterforske korrupsjonskriminalitet utført av «offentlige organisasjoner».

Etiopisk investeringslovgivning forbyr utenlandske investeringer i banker, forsikring og økonomiske tjenester. Telekommunikasjon, overføring og fordeling av kraft, samt posttjenester (med unntak av kurertjenester), er fullstendig stengt for privat sektor, både etiopisk og utenlandsk. Produksjon av våpen og ammunisjon kan kun foretas i samarbeid med myndighetene. Det er også flere områder der kun etiopiere kan investere. Myndighetene har indikert at de vil åpne noen av disse for private investeringer fra utlandet og privatisere noen statseide bedrifter.

Etiopias økonomi

Etiopia kan vise til imponerende resultater både når det gjelder utvikling og økonomisk vekst, som i gjennomsnitt har vært om lag 10% det siste tiåret. I de siste tre årene har landet imidlertid opplevd vesentlige utfordringer knyttet til tørke og lave råvarepriser på det internasjonale markedet.

IMFs prognoser for økonomisk vekst er på 8,5 prosent i 2017/18, 8,3 prosent i 2018/19 og 8,1 prosent i 2019/20. Etiopia har opplevd en stigende inflasjonsrate i hele 2017, hovedsakelig drevet av økte matvarepriser. I oktober 2017 devaluerte den etiopiske sentralbanken den etiopiske Birr med 15 prosent. Selv om devalueringen var viktig for å stimulere landets eksport, fikk den også en inflasjonsdrivende effekt. Etter devalueringen har inflasjonen ikke uventet akselerert, og nådde i februar 2018 et foreløpig toppunkt på 15,6 prosent. Dette betyr at levekostnadene har økt betydelig. IMF forventer at gjennomsnittlig inflasjonsrate vil ligge på 11,5 prosent i inneværende budsjettår (2017/18), men at denne vil reduseres til rundt 7-8 prosent i årene fremover.

Selv med en devaluering på 15 prosent, er sannsynligvis verdien på den etiopiske valutaen overvurdert. Dette påvirker landets konkurranseevne negativt og bidrar til at landet sliter med å øke eksporten, noe som igjen fører til at Etiopia har et vedvarende handelsunderskudd og negativ driftsbalanse med utlandet.

Økonomien i Etiopia er i vesentlig grad preget av det offentlige, inkludert offentlig eide foretak som har monopolstilling innen det som defineres som strategiske områder (telekom, luftfart etc). Privat sektor utvikling er et relativt nytt fenomen i Etiopia. Etiopia har som mål å bli det ledende land i Afrika innen lettindustri og blant de fremste globalt. Etiopia har gjennomført betydelige investeringer i de senere år og disse har utvilsomt bidratt til høy økonomiske vekst. Det er stor grad av enighet om at investeringene som landet har gjort har vært fornuftige og ikke minst investeringene i energi vil være viktige for å skape grunnlag for vekst i privat sektor. Men veksten i privat sektor lar vente på seg, spesielt når det gjelder eksportinntekter. Dermed blir det offentlige sitte igjen med gjelden for investeringene, samtidig som et vedvarende handelsunderskudd må finansieres. Spørsmålet som da melder seg er Etiopias gjeldssituasjon og hvor bærekraftig denne er.

Dr. Abiy tar betydelige grep for å endre den økonomiske dynamikken. Dette inkluderer liberalisering av deler av finanssektoren, luftfart (Ethiopian Airlines), telekommunikasjon, infrastruktur og annen produktiv kapital som hittil har vært forbeholdt statlig eierskap. Dr. Abiy er også aktiv i forhold til å styrke det økonomiske samarbeidet med land i regionen. Dette inkluderer blant annet konsultasjoner med Sudan og Somalia for å skape alternative havnemuligheter. Åpningen mot Eritrea vil trolig medføre at Etiopia får tilgang til én av havnene og kunne føre til økt økonomisk samarbeid. Dr. Abiy fører også et aktivt økonomisk diplomati overfor Gulf-statene, noe som resultert i at De forente arabiske emirater vil bistå Etiopia med USD 1 mrd. til Sentralbanken for å avhjelpe mangelen på utenlandsk valuta. Det skal også være snakk om ytterligere USD 2 mrd. som skal visstnok investeres i turisme, fornybar energi og landbruk.

Landfakta Etiopia

  • Befolkning: 102 millioner
  • Forventet levealder: 64 år
  • BNI per innbygger: USD 470
  • Andel fattige (under USD 1,25): 36,79 prosent
  • HDI: 173. plass
  • Naboland: Eritrea, Somalia, Kenya, Sør-Sudan, Sudan og Djibouti