Politisk system: Bosnia-Hercegovina (BiH) er et parlamentarisk demokrati. Etablert 6. april 1992 som selvstendig republikk, i forbindelse med oppløsningen av tidligere Jugoslavia. Etter krigen 1992-1995 er BiHs politisk system regulert i Dayton-avtalen. BiH er inndelt i to entiteter; Føderasjonen BiH (FBiH) med flertall muslimske bosnjaker og katolske BiH-kroater, Republika Srpska (RS) med et flertall av ortodokse BiH-serbere, og det etnisk-religiøst blandete Brčko-distriktet. Disse tre enhetene har stor grad av indre selvstyre. FBiH er i tillegg inndelt i ti kantoner, som hver har sin folkevalgte forsamling/parlament og regjering.
Statsoverhode: Presidentskap med roterende formannskap.
- BiH-serbisk president: Željka Cvijanović (siden november 2022)
- Bosnjakisk president: Denis Bećirović (siden november 2022).
- BiH-kroatisk president: Željko Komšić (siden november 2022).
Presidentskapet består av én representant fra hver av de tre store etniske gruppene i Bosnia-Hercegovina. Den bosnjakiske og BiH kroatiske representanten velges i FBiH, og den BiH serbiske representanten i RS. Presidentskapet velges for fire år av gangen, og formannskapet roterer mellom de tre medlemmene hver åttende måned. Presidentskapet utnevner regjeringen.
Regjeringssjef/leder for ministerrådet: Borjana Krišto (fra partiet HDZ BiH) utnevnt 28. desember 2022. Krištos nye regjering ble utnevnt av parlamentet 25. januar 2023.
Utenriksminister: Elmedin Konaković (fra partiet NiP) siden 25. januar 2023
President i Føderasjonen BiH: Lidija Bradara (fra partiet HDZ BiH) siden 28. februar 2023
President i Republika Srpska: Milorad Dodik (fra partiet SNSD) siden 15. november 2022
Siste nasjonale valg: 2. oktober 2022
Neste nasjonale valg: 2026
Innenrikspolitikk
Pågående reformprosesser har som mål å gjøre BiH til en stabil og bærekraftig stat som kan integreres i euro-atlantiske strukturer. Mange av landets problemer med svak økonomisk utvikling og en treg reformprosess, skyldes en komplisert og tungrodd administrativ struktur. Strukturen med fire (fem) offentlige forvaltningsnivåer (kommune- (by)-kanton-entitet-stat), hvorav tre har lovgivende myndighet, ble etablert gjennom Dayton-avtalen i 1995. Avtalen lyktes med å stoppe krigen, men har vist seg mindre egnet til å bygge freden.
Utenrikspolitikk
Det er bred politisk enighet i Bosnia og Hercegovina (BiH) om å arbeide for en nærmere tilknytning til EU. Søknad om EU-medlemskap ble sendt i februar 2016 og godkjent i september. BiH mottok EU-kommisjonens spørreskjema 9. desember 2016 og besvarte siste del av oppfølgingsspørsmålene februar 2019. BiH fikk kandidatstatus 15. desember 2022.
EU er tungt involvert i BiH gjennom en stor bilateral representasjon, en politimisjon (EUPM) og en sikkerhetsbevarende styrke, EUFOR, som består av ca. 600 militært personell.
BiH ble medlem av NATO-programmet Partnership for Peace (PfP) i 2006. NATO inviterte Bosnia-Hercegovina til å delta i Membership Action Plan (MAP) i april 2010, og inviterte til aktivering av MAP desember 2018. MAP er et program for hjelp og praktisk støtte for land som ønsker å bli NATO-medlem.